Vi syns det e veldig artig å lag musikkvideoa! Men vi e itj så glad i å planlegg, pluss at vi alltid starte i siste liten, så det som stort sett skjer e at vi bruke en time eller to på selve innspillinga, og så sitt Erlend opp og klippe hele natta.
Vi gjør nesten alt sjøl, Erlend filme scenan han itj e med i, ellers bruke vi stativ eller mase på venna om å bidra. Og det nærmeste vi kjæm et dogme e vel «det eneste som betyr nå e at vi syns det e artig sjøl». Funka fint så langt! For oss, hvertfall.
Æ likt verden bedre før vart spilt inn på Svartlamon og på et psykologkontor i Ila. Marius Forbord, som ikke legg skjul på at han brukt å vær vokalist i Torch, stjel showet i så stor grad at vi fikk tebakemeldinga på at folk itj la merke te selve låta, og det e jo itj så vanskelig å skjønn.
Ellers spille Helene Falch og Chris Thoresen rolla der dæm i stor grad kan trekk veksla på erfaringa fra egne liv – Helene har sjett sæ nødt te å avvis en og anna masat kis oppgjennom, og Chris e faktisk psykolog på ordentlig. Vi sendt forresten Pål på en firemåneders studietur te Kongo for å bli ordentlig god te å slå på hjul med pinne, og det betalt sæ som dåkker sjer.
Kor e du no vart spilt inn i bila te Elling og på det psykatriske sykehuset på Brøset, tidliger kjent som Reitgjerdet. En av dæm aller minst fjasate videoan vi har laga, det e jo en ganske lite fjasat sang, men det vart jo gjort plass te nå fistbumping og twerking læll, det va jo itj ei begravelse. I så fall hadd vi nøyd oss med bare twerking.
Her har vi gjort alt sjøl, men vi fikk folk te å send oss tjue år gamle festbilda for å få en litt nostalgisk vibe. Enkelte av festbildan vist folk i så kompromitterende situasjona at vi så oss nødt te å anonymiser etter veldig få av kunstens regla. I tillegg kledd vi oss ut i klær vi kunna gått med for tjue år siden, altså vårres vanlige klær.
Da vi skull spill inn Not my idrettspresident hadd vi en idé om å parodier slowsekvensan fra Mesternes mester. Vi hadd itj nånn fler idéa da, så det vart litt koking av suppe på spiker. I tillegg va Erlend veldig sløv med lyssettinga av sekvensen der vi spille, så det her e vel kanskje den støggeste videoen vårres. Heldigvis redda Pål dagen med å vink te veggen!
Bandasjer brudd med gaffa vart bare en helt enkel lyricvideo med stills fra innspillinga, e itj så my mer å si om det.
På Ikke misforstå med vilje for helvete faen hadd vi nok en gang bare én idé, også her knytta te formspråk: Spill inn i halv hastighet sånn at vi kunn doble og få fortfilmeffekt. I tillegg skull vi misforstå ting med vilje, en oppgave særlig Elling tok på alvor. Det e kanskje ikke suuuuperåpenbart, men han prøve altså å klipp et ark med ei pølseklype.
Funfacts/facts fra innspillinga:
Mannen under flagget e Erik Røstad, Erlend sin bestekompis fra oppveksten. Vi trengt nånn som va sterk nok te å ha 88 kilo på skuldran i fire og et halvt minutt!
Pål glemt at han skull lat som han spilt trombone på mellomspillet, og rakk bare siste tone. Vi gadd itj å ta et nytt take, får vær måte på feinschmeckeri.
Erlend e klissblaut fordi det regna da han gikk te lokalet.
Dagen etter innspillinga bynt dæm å græv opp parkeringsplassen vi står på, og no står det et svært kontorlokale der. Det her e altså etter all sannsynlighet det siste videoopptaket der den ikoniske Dora-veggen kan nytes i all sin prakt.
Julemysteriet e en av dæm minst populære sangan vårres, men har en av dæm mest gjennomarbeida musikkvideoan. Marte Hedenstad, som ikke akkurat e vond å be når det e snakk om å kle sæ ut, har på sæ et kostyme vi ikke huske kæm ska forestill, fra en film vi ikke huske ka e. Send på ei melding og oppklar hvis du les det her, Marte!
Ellers har vi kledd oss ut som ulike karaktera fra kristen mytologi, Erlend e Jesus, Erik e Gud og Elling e Metusalem (med blazer fra Kirkelig fellesråd eller nå sånn. Ska finn ut ka resten va når dæm våkne (den her hjemmesida bli stort sett laga mellom klokka 05 og 08 på lørdaga og søndaga).
Endre Forbord, no kultursjef for ski-VM (sjøl om han spurt om det skull vær alpint i Vassfjellet), filme der Erlend e foran kamera. I tillegg e Live Spachmo og Maria Lindberg gjesta under siste måltid-settingen.
Den her innspillinga va det aller siste Saru gjor i bandet – en verdig sorti!
En god del av det visuelle uttrykket te Anti-Lam Front styres av koss utstyr Erlend nettopp har kjøpt sæ, eventuelt koss redigeringstriks han nettopp har lært. Her hadd han nettopp fått sæ en gimbal som kunn roter, og i tillegg kjøpt en ny pakke med sånne klippoverganga som enkelt kan legges på i Premier.
Vi hadd ingen plan, møtt opp i øvingslokalet, hadd en halvtime te rådighet. Så da gjor vi som vi ofte gjør, så panisk rundt oss etter ting vi kunn bruk i fjaseøyemed. Kjørt tre gjennomføringa – ferdig.
Kanskje den videoen der vi har fått mest uttelling for minst innsats, for den her vart ganske tøff!
Anti-Lam Fronts åpne intranettside 